1. Akt
Grev Almaviva tar en kveld med seg en gjeng musikere for å synge en serenade utenfor Rosinas vindu. Dr. Bartolo, hennes formynder, holder henne innesperret i huset sitt. Da Rosina mislykkes i å svare på grev Almavivas sang, betaler han musikerne og sender dem bort. Almaviva hører Figaros stemme, og trekker seg tilbake i det barberen dukker opp og brisker seg med hvor travelt det er å være nabolagets faktotum. Figaro er for tiden i Dr. Bartolos tjeneste, men da han møter Almaviva, lover han å hjelpe ham med å få Rosina – mot et klekkelig honorar.
Ikke før har Bartolo forlatt huset for å gjøre klart til sitt eget giftermål med Rosina, før Almaviva setter i gang med sin andre serenade. Han kaller seg «Lindoro», en fattig stakkar som ikke har annet enn kjærlighet å by på. Figaro foreslår at Almaviva skal gi seg ut for å være en full soldat for å bli innkvartert i Bartolos hus. Almaviva er fortryllet av kjærligheten han kan erobre, Figaro av pengene han kan erverve.
Rosina er alene hjemme, og grunner på denne stemmen som rørte slik ved hjertet hennes, og bestemmer seg for å overliste Bartolo. Figaro holder henne med selskap, men de forsvinner da de hører fottrinn. Bartolo kommer inn og klager over Figaro, og dette skaper opprør i huset. Så forteller musikklæreren Don Basilio at Almaviva er en rival til Rosinas hånd, og foreslår å sverte grevens omdømme. Bartolo sier seg enig, men Figaro har overhørt samtalen. Han varsler Rosina om at Bartolo har planer om å gifte seg med henne neste dag, og lover å levere et brev hun har skrevet til «Lindoro».
Rosina må først gjennom et forhør av Bartolo, som deretter skryter av at han er altfor smart til å la seg lure. Det banker kraftig på døren,og husholdersken Berta kommer inn med Almaviva, forkledd som en full soldat som ber om innkvartering. Mens Almaviva krangler med Bartolo, greier han å gi Rosina et kjærlighetsbrev. Men da Bartolo krever å se dette brevet, bytter Rosina det ut med en vaskeriliste.
Figaro ramler inn for å advare dem om at oppstyret deres har tiltrukket seg en menneskemengde utenfor. Politiet kommer for å roe ned bråket. Da en konstabel er i ferd med å arrestere Almaviva, hvisker greven hvem han er, og blir løslatt. Rosina, Berta, Bartolo og Basilio er lamslått av alt som skjer. Men Almaviva angriper Bartolo, og politiet sender dem alle til galehuset for å undersøkes.
2. Akt
Bartolo tar imot en ung musikklærer, «Don Alonso» (igjen Almaviva i forkledning), som hevder han er vikar for Basilio, som er syk. Rosina kommer inn i rommet, hun gjenkjenner frieren og går i gang med sangtimen, mens Bartolo slumrer i stolen. Figaro kommer for å barbere doktoren, og greier å stjele nøklene til balkongdøren. Så dukker plutselig Basilio opp, og ser ut som sunnheten selv. Han blir bestukket av Almaviva, later som om han er syk, og forsvinner.
Figaro barberer Bartolo mens Almaviva og Rosina planlegger kveldens flukt. Doktoren overhører dem, og sender sporenstreks Figaro og Almaviva på dør, og Rosina på rommet sitt. Så sender han på nytt bud etter Basilio. Berta,som har blitt riktig nervøs av alt ståket, tror hun er i ferd med å bli gal. Bartolo sender Basilio for å hente en notar, og narrer så Rosina til å tro at «Lindoro» er Almavivas tjener.
Rosina gråter over sine knuste drømmer. Etter at tordenværet har lagt seg, kommer Almaviva sammen med Figaro og klatrer gjennom balkongdøren for å bortføre Rosina. Til å begynne med avviser hun «Lindoro», men da han forklarer at han og Almaviva er den samme, faller hun i armene hans. Figaro prøver å få dem til å skynde seg, men før de rekker å flykte, har stigen deres blitt fjernet.
Basilio kommer inn sammen med notaren. Selv om notaren var tilkalt for å vie Rosina og Bartolo, gifter han henne isteden til Almaviva, som bestikker Basilio. Da Bartolo braser inn er det for sent, de to elskende er allerede gift. Den gamle mannen aksepterer først situasjonen når han forstår at han er blitt lurt og Figaro forteller moralen i historien: Alle forsøk på å stoppe kjærlighet er nytteløse.