Prolog
Tonio forteller publikum at den kommende forestillingen ikke er oppdiktet, men virkelighet.
1. akt
En teatertrupp ankommer en landsby i Calabria. Truppens leder, Canio, inviterer landsbyboerne til forestillingen senere samme kveld. Tonio erklærer sin kjærlighet til Canios hustru, Nedda. Hun avviser ham, og han sverger å hevne seg. Nedda møter sin elsker fra landsbyen i smug, og de avtaler å flykte sammen etter kveldens forestilling. Tonio oppdager dem og henter Canio, som setter etter elskeren, som imidlertid unnslipper. Da Nedda nekter å avsløre sin elskers navn, foreslår Tonio for den sjalu ektemannen at han holder utkikk etter elskeren blant tilskuerne til kveldens forestilling.
2. akt
Det er kveld; landsbyboerne ankommer, og forestillingen begynner. Stykkets handling er til forveksling lik den virkeligheten som nettopp har utspilt seg. Parallellen til virkeligheten blir etter hvert så overveldende for Canio at han faller ut av rollen, og forlanger i raseri å få vite elskerens navn. Nedda forsøker å holde spillet gående, men forgjeves – Canios des